Ny, stor studie bekrefter tidligere funn. IBD pasienter har problemer med nedbrytningen av den essensielle aminosyren tryptofan. Det finnes håp.

MAGO™-konseptet er utviklet av prof. em. Arnold Berstad for pasienter med IBS eller IBD (Crohns sykdom og Ulcerøs kolitt) og følgelidelser etter at han og prof. Jørgen Valeur allerede i 2014 oppdaget at tarmproblemene hadde noe med metabolismen av tryptofan å gjøre. Dette ble publisert i denne artikkelen fra 2014.

Etter flere år med testing av ulike naturstoffer på små pasientgrupper, mente Prof. em. Arnold Berstad at mange pasienter kunne behandles med tilførsel av essensielle aminosyrer, spesielt tryptofan. Det var og viktig med antioksidanter med både inflammasjonsdempende og enzymatisk effekt for å få metabolismen av tryptofan på rett spor.

De første tegnene på at pasienten var på rett spor var gjerne litt bedre søvn (spesielt innsovning) og litt mer energi etter 2-4 uker med behandling. Behandlingen innebar svært lav risiko for ugunstige reaksjoner og det var ingen kjente bivirkninger. Alt dette arbeidet ble gjort uten at Arnold Berstad fikk betalt for det. Ingen av de etablerte forskningsinstitusjonene i Norge var interessert i å gå i denne retningen. Mesteparten av forskningen ved institusjonene i Norge som var i gang rundt 2020 har gitt lite eller intet resultat.

Derimot har professorer i utlandet plukket opp sporet etter Arnold Berstad. Disse er i første rekke internasjonalt anerkjente professorene Harry Sokol (Frankrike), Laura Cox (Harvard/USA) og Bodil Ohlsson (Sverige). Etter at Arnold Berstad gikk bort i 2000 er det først og fremst disse professorene som har levert solid dokumentasjon på at Arnold Berstad hadde helt rett i sine antakelser.

Vi har omtalt en fransk undersøkelse i regi av prof. Harry Sokol av over 1000 pasienter med IBD (Ulcerøs Colitt og Crohns sykdom) hvor de fant signifikant, lavere verdier av flere tryptofan-metabolitter hos IBD-pasientene sammenliknet med kontrollgruppe (les mer her).

Funnene bekreftes nå i en betydelig, svensk studie av personer i Västerbotten med IBD. Studien er gjennomført som del doktorgradsarbeidet til Lovisa Widbom, avdeling medisinsk biovitenskap ved Universitet i Umeå.

Lovisa Widbom har i tillegg sett på miljøfaktorer som kan være assosiert med å utvikle IBD. Hun finner følgende miljøfaktorer som tydelig kan gi økt risiko for å utvikle IBD: Urban livsstil, gjennomført blindtarmsoperasjon, keisersnitt, oralt inntak av prevensjonsmiddel og mangel på d-vitamin. Blant matvarer er det kun brus som gir tydelig utslag. Studien spesifiserer ikke om det gjelder brus med sukker eller lett-variantene.

Fisk, frukt og grønnsaker reduserer risiko. Studien kan leses her.

Det er og påvist at IBS pasienter har problemer med nedbrytningen av tryptofan og at immunforsvaret er aktivt ved IBS.

Nederlandske forskere har i en liten studie påvist at IBS pasienter har lave verdier av tryptofan-derivater i tarmslimveggen. På den måten har IBD og IBS pasienter noe til felles. Les studien her.

En ny og interessant studie på mus viser at gruppen mus som ble servert tryptofanfri mat fikk immunrespons og alvorlig endret tarmflora. Dessuten ble musene mindre motstandsdyktige mot infeksjoner. Eneste forskjellen i maten var at kontrollgruppen fikk tryptofan i maten. Ellers var maten helt lik. Les studien her. Mangel på tryptofan i kosten kan dermed tenkes være en mulig utløsende årsak til tarmproblemer.

Allerede i 2004 gjorde italienske forskere funn som var forenlig med lavgradig inflammasjon i tarm hos pasienter med sterke magesmerter (IBS). Denne studien og noen senere studier har konstatert funn av vedvarende og forhøyede verdier for et pro inflammatorisk cytokin som kalles IL-1β ved IBS (Les f.eks. denne artikkelen).

Norges fremste ekspert og spesialist på kroppens eget forsvarssystem, professor TOM EIRIK MOLLNES ved Universitetet i Nord Norge, publiserte i 2020 en studie i Scandinavian Journal of Gastroenterology som bekreftet tidligere funn hvor det vises at kroppens forsvarssystem er aktivert ved IBS. Mollnes påviste forhøyede verdier av en rekke proinflammatoriske markører, deriblant IL-1β, hos pasienter med IBS.

At IBD pasienter har aktiv inflammasjon har vært kjent lenge siden det gir utslag på vanlige crp-tester som benyttes i sykehusene. Det er altså flere forhold IBD og IBS pasienter har felles. Det får vi komme nærmere tilbake til.

Det er lov å ha forhåpninger.

I tillegg til dere som er fornøyde med behandlingen til Arnold Berstad, har Prof. Harry Sokol med kollegaer vist at mus ble friske ved oral tilførsel av tryptofanmetabolittene som musene manglet. Dette er beskrevet i studien det refereres til over.