Xylitol er det samme som bjørkesukker og lages fra kvaen i bjørk. Søtsmaken er omtrent den samme som sukker, men inneholder cirka under halvparten av kaloriene. Bjørkesukkeret er noe mer finkornet enn vanlig sukker, men ikke like finkornet som melis. Xylitol påvirker blodsukkeret i liten grad. Professor em. Arnold Berstad anbefalte xylitol som søtningsmiddel for sine tarmpasienter siden de skal holde seg unna lette karbohydrater (sukkerarter). Som søtningsmiddel er xylitol best dokumentert vedrørende gunstig effekt ved tarmproblemer.

Nå har sveitsiske, Irske og Danske leger og farmakologer publisert sine resultater fra en liten pasientstudie hvor de bekrefter tidligere funn som påviser at xylitol er et godt alternativ til sukker og andre søtstoffer, både for tarmen og for blodsukkeret selv om xylitol kan stimulere tømming og gassproduksjon i tarmen – les mer her . «Low fodmap» forskningen har lagt spesielt vekt på dette og advarer personer med IBS mot å spise xylitol. Nyere studier viser derimot at økt gassproduksjon og tømming er ufarlig og at det blir redusert/borte ved gradvis tilvenning med xylitol – les mer her. For å unngå avførende effekter ved inntak av xylitol, reduserer man doseringen til avførende effekt avtar. Deretter øker man gradvis slik at tarmen venner seg til xylitol.

Moderne vitenskap har dokumentert bjørkesukkerets fantastiske antimikrobielle egenskaper som bidrar til god munnhygiene. Ikke bare tar xylitol knekken på karies (som lager hull i tennene). Xylitol kan også bidra til å løse problemer med oppvekst av soppen candida albicans i munnhulen – les mer her At xylitol tar knekken på soppen candida albicans er vist i tidligere studier, men effekten forsvinner dersom sukrose (sukker) er tilstede – les mer her.

Xylitol har lav glykemisk indeks som betyr at det i liten grad på virker blodsukkeret. Xylitol har omtrent halvparten av kalorier som sukker. En betydelig del av xylitolen man spiser går rett gjennom kroppen uten at energien blir tatt opp. Xylitol har dermed trolig enda færre kalorier.

Xylitol er et ikke-fordøyelig karbohydrat. Når vi spiser xylitol kommer det inn i tykktarmen der det blir gjæret av medlemmer av kolonmikrobiota; blant annet Anaerostipes, en anaerob bakterietype som kan virke beskyttende mot tykktarmskreft. Ca. halvparten av xylitol går til tykktarmen der den tjener som energi- og karbonkilde for tarmmikrobiotaen hvor det dannes kortkjedede fettsyrer som gir energi og støtter immunforsvarets likevekt.

Når det gjelder xylitols prebiotiske effekt har kinesiske forskere nå gjort betydelige fremskritt for å forstå funksjonen xylitol har i tarmen. Xylitol gir vekst og spredning av nyttige bakterier og reduserer unyttige mikroorganismer i tarm. Foruten at kinesernes forskning bekrefter resultatene fra studiene på 1980-tallet om at xylitol har positiv effekt på dysbiose i tarm, forklarer de hvordan xylitol bidrar til økt opptak av kortkjedede fettsyrer (SCFA) – les mer her (se bilde). Problemer knyttet til opptak av kortkjedede fettsyrer hos personer med IBS er velkjent – les mer her.

Studiene som antok at xylitol hadde enten inflammatorisk effekt eller kunne føre til dysbiose i tarm er tilbakevist – les mer her. De siste forsøkene på mus viser at xylitol stimulerer syntesen av propionat i tykktarmen – les mer her. Propionat er en kortkjedet fettsyre som man antar har gunstig anti-inflammatorisk effekt i tykktarm – les mer her.

Funfact:Mennesket, spesielt vi her i nord, har brukt bjørkesukker (xylitol) i mange tusen år.

I steinalderen kan det ikke ha vært enkelt å sørge for god munnhygiene. Ikke hadde de tannbørster eller tannkrem. Nå viser forskningen at steinaldermennesket i Norden tygget bjørkeharpiks som tyggis – les mer om dette her. Bjørkeharpiks inneholder mye bjørkesukker (xylitol). Kanskje steinaldermennesket opplevde bedre munnhygiene da de tygget bjørkeharpiksen? Våre forfedre hadde god tilgang til bjørkesukker for mange tusen år siden. Kjennere av gammel, norsk ølbryggetradisjon vet at bjørkesevje var viktig   før sukker og honning kom til landet. 😊