Nye undersøkelser viser at ikke-vannløselig fiber i maten er mer nyttig for god tarmhelse og helsen generelt enn man har trodd. Med ikke-vannløselig fiber menes først og fremst ligning og cellulose som finnes i planter. Trolig spiser vi for lite av dette.

Grunnen til at vi spiser for lite ikke-løselige fibre kan være at lignin og cellulose fjernes fra kornet tidlig i tilvirkningsprosessen av kornprodukter. Med matvarene som er tilgjengelig i dag, er det en utfordring å spise betydningsfulle mengder av ikke-vannløselig fiber.

En annen årsak kan være manglende bevissthet og kunnskap. Verken ligning eller cellulose er omtalt eller spesifisert i helsemyndighetenes kostholdsråd om inntak av fiber (les her). En gjennomgang av vestlige studier om diett og kreft i 2020 finner ingen sammenheng mellom fiberinntak og redusert risiko for kreft utover at det kan være lurt å spise «frukt og grønnsaker» (les her).

Frem til nå har det ikke vært vanlig å definere ikke-løselig fiber som faktor av betydning for folkehelsen. Ikke-løselig fiber inngår i samlebetegnelsen «fiber» hvor også løselig fiber er. Løselige og ikke-løselige fibere har ulike egenskaper og de erstatter hverandre ikke. Løselig fiber er enklere å få i seg med normalt kosthold og vi spiser trolig nok av det.

Et google-søk på hva medisinsk forskning sier om ikke-løselig fiber gir inntrykk av at ikke-vannløselig fiber ikke tas opp i kroppen og ikke blir fermentert i tykktarmen. Slikt fiber kan i stedet virke forstyrrende på tarmveggen ved tarmproblemer (les et eksempel på vitenskapelig artikkel her fra 2017).

Årsaken til manglende kunnskap om ikke løselig fiber kan rett og slett være fraværende interesse blant fagpersoner.

Ny forskning peker i helt annen retning.

Kineserne har derimot gjennomført en stor befolkningsstudie hvor ikke-vannløselig fiber i dietten er tatt med som mulig faktor for å forklare forskjeller i dødelighet. Konklusjonen er blant annet at de som spiser mer ikke-vannløselig fiber enn andre, har redusert, generell dødelighet samt lavere dødelighet av kjerte-/kar sykdommer og kreft (les studien her). Fiber generelt og løselig fiber ga ikke merkbare utslag.

Senere år har forskningen oppdaget at ikke-vannløselig fiber løser seg noe opp i syre og suger opp veske. Mage-/tarmmiljøet er surt. Derfor er ikke-løselig fiber viskøst og mykt i tarmen.

Dernest fant man ut at når ikke-løselig fiber blir viskøst, suges næringsstoffer opp og blir distribuert til hele tykktarmen. Dessuten tar fibret med seg giftstoffer ut av kroppen som ellers kan bli værende (les mer her).

Boweltreat har tidligere skrevet om at immunforsvaret er avhengig av den essensielle aminosyren tryptofan i tykktarmen (les her). En helt fersk studie av japanske biokjemikere viser at proteiner og peptider med tryptofan-molekyler binder seg til lignin (les her). Da er det en god mekanisme for å bringe tryptofan til tykktarmen. Rent tryptofan tas raskt opp i begynnelsen av tynntarmen.

I tillegg fermenterer tarmbakterier både lignin og cellulose. Det viser seg at disse «ufordøyelige» stoffene har viktig evne til å modulere tarmfloraen på en fordelaktig måte. Blant flere styrkes Bacterioides-bakteriene i tarmen (les her og her2).

IBS pasienter har gjerne lite Bacterioides. Resultater fra forskning viser at det kan hjelpe på symptomene å få flere Bacteroides, i flg. den norske professoren El-Salhy (les her)

Danske forskere har nå påvist at bacteroides bakteriene i tykktarmen er helt nødvendig for at tryptofan skal brytes ned på hensiktsmessig måte (les her). Hvis ikke kan det gå riktig galt.

Det ikke-løselige fibret, lignin, er dermed et sannsynlig møtepunkt hvor blant annet bacteroides «spiser» tryptofan og lager helsebringende stoffer – i tykktarmen.

Prof. em. Arnold Berstad hevdet at spesielt lignin i kosten er nødvendig for å få transportert tryptofan gjennom tykktarmen. Der bruker tarmbakteriene ikke-løselige fibre som «foringsplass» i tykktarmen slik at de essensielle aminosyrene brytes ned på helsebringende måte. Etter hans død, blir Arnold Berstad støttet av den fremste forskningen.

Boweltreats havrefiber består av lignin og cellulose fra havreskall (98% kostfiber). Boweltreat har brukt mye ressurser på å utvikle fibret og å gjøre det så finmalt som mulig slik at eventuell, mekanisk forstyrrelse av tarmveggen er redusert til et minimum. Havrefibret er glutenfritt.

Anbefaling

Å tåle ikke-løselig fiber er også en treningssak. Hvis man ikke har spist det tidligere i særlig grad, kan tømmerefleksen reagere. I så fall går man ned på doseringen, kanskje kun en halv teskje i døgnet første 1-2 uker.

Kraftig forstoppelse kan skyldes en eller annen mekanisk svikt i tarmsystemet. Er du hardt rammet av forstoppelse, skal du ikke ta mer enn halv teskje første gang. Avvent 2-3 dager til du får avklaring om eventuell forverring av symptomer. Dersom du får forverring – oppsøk lege. Du trenger kanskje operasjon. Hvis du ikke reagerer, kan du øke doseringen forsiktig og avventende.