I 2014 skrev prof .em. Arnold Berstad at hans IBS pasienter hadde forhøyde verdier av inflammasjon- og immunmarkører i tillegg til oksidativt stress i biopsiprøver fra tykktarmen (les her). Siden da har en rekke studier bekreftet dette hos IBS pasienter (les mer her). En helt fersk studie dokumenterer skade i cellemembraner i trykktarmen hos personer med IBS.

Hvorfor er dette viktig?

Vi fortsetter å få tilbakemeldinger fra folk som er blitt «nøye» undersøkt på sykehus uten å få forklaring eller hjelp. Hva skjer i helsevesenet når man kommer dit med tarmproblemer?

Som oftest får man IBS diagnosen etter Romakriteriene (Roma IV) som er den internasjonale gullstandarden for diagnostisering av IBS. Her rapporterer pasienten selv sine symptomer. I tillegg blir det gjerne undersøkt for enten forhøyet C-reaktivt protein (CRP-blodprøve), kalprotektin i avføringen eller synlig vevskade ved koloskopi eller gastroskopi – uten utslagsgivende resultat.

At det ikke blir gjort kliniske, objektive funn ved IBS gjør at mange tror at IBS sitter i hodet. Helsevesenet tilbyr ingen hjelp. Det norske helsevesenet har valgt en retning hvor de forholder seg til IBS som en funksjonell lidelse hvor det ikke er gjort objektive funn (les mer her). Etter å ha fått diagnosen, begynner mange å vandre mellom alternative behandlere hvor man fort får «diagnoser» som f.eks. SIBO eller matintoleranse, basert på usikre tester.

Det er derimot en mindre kjent retning innen indremedisinen. Denne retningen fortsetter å gjøre «objektive funn» i tykktarmen ved IBS og forsøker utvikle behandling for de funnene som blir gjort.

Professor em. Arnold Berstad var ganske sikkert den eneste i Norge til å plukke opp denne retningen, preget av undersøkelser med små utvalg dog preget av høy erfaring med pasienter. Retningen gjør stadig nye funn og gir forklaringer på tarmproblemer det blir stadig vanskeligere å ekskludere betydningen av. Det var på grunnlag av funnene og erfaringene her prof. em. Arnold Berstad utviklet MAGO™ – konseptet. Dessverre mistet han sitt fagmiljø og muligheter til å publisere sin forskning da han måtte gå av med pensjon før han ble syk og døde 2020.

Hva viser studien, ledet av Anastasios Koulaouzidis, gastroenterolog og Professor i klinisk medisin ved Universitetet i Sør-Danmark?

Den helt nye studien av biopsiprøver fra tykktarmsveggen hos 44 tilfeldig valgte IBS pasienter sammenliknet med 69 friske personer sprenger grenser. Undersøkelsen er spesielt detaljert, de har benyttet en utvalgsmetode med tilfeldig trekking som øker generaliserbarheten selv om utvalget er lite og de har en kontrollgruppe med friske. Kvaliteten på undersøkelsen har topp, vitenskapelig nivå.

Forskerne fant betydelige endringer i membranen til celler i tykktarmen hos personer med IBS, men ikke hos de friske. Endringene er forenlig med lavgradig inflammasjon og oksidativt stress. Studien dokumenterer en faktisk skade i membranen til tarmveggens celler som påvirker tykktarmens funksjonalitet. Slike skader kan ikke oppdages ved vanlig undersøkelser. Studien avdekket samme skade hos alle IBS pasientene. Det spilte ingen rolle hvilken undergruppe av IBS man har. Dette har ingen funnet før og er svært kontroversielt i forhold til etablerte sannheter om IBS. (Studien kan leses her.)

Funnet støtter de etter hvert mange undersøkelsene som har dokumentert forhøyede verdier av inflammasjons- og/eller immun markører samt oksidativt stress i biopsi prøver fra tykktarmen som vi har omtalt tidligere (les her)

Økt inntak av antioksidanter øker sannsynligheten for å redusere eller fjerne betennelse.

Et kosthold med lite anti-oksidanter og for mye pro inflammatoriske ingredienser (som f. eks. hvetemel og sukker) over tid, kan gi slike betennelser. Det er også andre mekanismer enn kosthold som kan gjøre en mer disponert for slike betennelser, som f.eks. svekkelser i immunforsvaret (lite Treg celler i tykktarm – omtalt her), for høyt alkoholinntak, feil i lever og/eller nyre, for lite fysisk aktivitet o.a.

Når betennelsen først har satt seg, kan den endre tarmfloraen som igjen fører til ytterligere forverring. Enkelte av tarmens «gode» mikrober er svært sensitive for oksidativt stress, som igjen kan føre til endringer i tarmfloraen (dysbiose) (les mer her). Siden betennelse og dysbiose i tykktarm gir økt produksjon av reaktive oksygenforbindelser som forsterker oksidativt stress, er man svært dårlig beskyttet mot stress.

Det positive med undersøkelsen til Koulaouzidis og kollegaer er at slik betennelse kan reduseres eller fjernes dersom man klarer å øke cellenes evne til å håndtere oksidativt stress (les f .eks. om Acteyl Cysteine her). Arnold Berstad sin erfaring var at det var vanskelig å få gjort noe med inflammasjonen ved å forsøke manipulere tarmfloraen direkte f.eks. med probiotika eller fekal transplantasjon. Det kunne gi gunstig effekt i en kort periode.

Derimot, dersom man fikk kontroll på inflammasjonen kunne tarmfloraen gjenopprette seg selv hvis det ikke var gått for langt. Det finnes en rekke tiltak man selv kan gjøre; spise nok anti oksidanter og fiber, sørge for moderat fysisk aktivitet daglig, kutte ut alkohol og tobakk og spise mindre hvetemel og sukker.

Siden personer med IBS gjerne har lav antioksidant aktivitet (les mer her) er MAGO™ tilsatt antioksidanter for å redusere betennelser i tykktarm og også andre steder. I tillegg inneholder MAGO™ en god dose av alle de essensielle aminosyrene i naturlige former.

Når inflammasjonen er redusert, vil sannsynligvis essensielle aminosyrer bidra til at stammen av viktige tarmbakterier bygges opp, som f.eks. den tryptofan – avhengige og viktige bakterien Faecalibacterium prausnitzii (les mer om forholdet mellom bakterien og tryptofan her),  som de med IBS og IBD har for lite av (les mer her).

Siden det var vanskelig å få effekt på tarmfloraen ved å øke tryptofan nivået i blodet, mente prof .em. Arnold Berstad at de essensielle aminosyrene måtte komme til tykktarmen direkte med innholdet i tarmen. Det skjer ikke med rent tryptofan eller de andre, essensielle aminosyrene som kosttilskudd. De blir raskt tatt opp i tynntarmen.

Det er viktig at man tar betennelse i tykktarmen på alvor så tidlig som mulig. Lavgradig inflammasjon i tykktarmen kan spre seg til andre steder i kroppen og/eller gi systemisk immunrespons som er svært vanskelig å reversere, ifølge professor i gastroenterologi, Harry Sokol (les her)

Som alltid skal man være moderat. For mye antioksidanter over lang tid er ikke bra det heller.